Så hvit som en brud står Riska kirke i sentrum av Hommersåk. Her har den stått siden 1877 og vært midtpunkt i både glede og sorg. Men i 1999 ble kirken pensjonert.

Det var på midten av 1800-tallet at riskabuen hadde sett seg lei på å dra til byen når de skulle i kirken. Piskende regn eller snøstormer til tross. I gamle dager måtte riskabuen ta båten fatt for å komme seg i kirken. Enten det var vanlige gudstjenester, begravelse eller barnedåp, gikk turen først ned til stranden, og opp i de åpne båtene som skulle frakte kirkefolket over
fjorden til Stavanger.

Den vanskelige adkomsten var ett av hovedargumentene for at Riskekverven skulle få sin egen kirke. Dette ønsket ble sterkere med årene, og man begynte å jobbe med planene om å danne en egen soknekommune med kirke, skole og fattigstell. Hetland kommunestyre hadde ikke noe mot dannelsen av et sokn på Riska. Forutsetningen var at riskabuen selv bekostet bygging og vedlikehold av kirken. Den endelige godkjenningen kom i 1875, og to år senere stod Riska kirke klar til bruk.

Den strabasiøse ferden over fjorden var imidlertid ikke over av den grunn. Bygda hadde ikke egen prest. Han måtte hentes i Stavanger, og kirkefolket i Riskekverven måtte selv besørge transport. Dette tok de på dugnad. Fire mann hentet presten i byen, og rodde ham tilbake etter prekenen. Om disse pliktdagene er det mange fortellinger. En søndagsmorgen var det ruskevær og tung sjø. Romennene var slitne da de kom inn til Ramsvik der presten stod og ventet. Mennene visste at dette bare var den første av fire turer over fjorden dersom presten ble med. Presten Sagen var ingen sjømann, og dette visste romennene. En av dem gikk bort til presten, klappet ham på skulderen og sa: “Det er storm i dag Sagen farminn”. Men det skremte ikke presten som utførte sin embedsplikt til romennenes store fortvilelse.

Debatten om hvor kirken skulle lokaliseres raste i flere år. Nils Trulsen Dale ville at kirken skulle stå på gården Riska, oppe på en høyde over selve Hommersåk. Dermed ville han få kortere vei til kirken fra gården sin på Dale. Da det ble vedtatt at kirken skulle bygges der sentrum av Hommersåk i dag er, trakk Dale seg fra hele prosjektet, og proklamerte at gårdene på Dale heller ville tilhøre hovedsoknet i Sandnes.

Mølleeier C. B. Svensen ga gratis grunn til kirken og kirkegården. Plassen ble ryddet og et gjerde rundt kirkegården ble murt. Begge deler på dugnad. Grunnmuren ble reist av Kristoffer Øglænd fra Høle for 50 spesidaler. Det 16 meter lange og ni meter brede kirkebygget var det Nils Gard fra Talje som stod for. Han fikk 10.000 kroner for jobben. Totalt havnet kostnadene på 15.000 kroner. Dette inkluderte kirkeklokke til 400 kroner, altersølv til 60 kroner, alterduk og messekjole til 28 kroner og messehagel til 75 kroner. Glassmaleriene er gitt av Christian Bjelland. Det var i 1915 at konsulen ville gjøre noe for den bygda han stammet fra. Kunstneren Emanuel Vigeland fikk jobben. To malerier på hver sin side av alteret billedliggjør henholdsvis Kristus på korset og Kristus som sier “Fred være med deg”.

Bjelland gav flere donasjoner. I 1920 betalte han for innkjøp av kirkens første orgel. I 1924 sørget han for elektrisk oppvarming av gudshuset. Tidligere ble det fyrt i en vedovn. Et par år senere finansierte brislingkongen en stor oppussing, hvor det ble gjort omfattende forandringer. I gamle dager var det galleri for prestefamilien ved alteret. Dette ble fjernet, og det ble laget en buet himling over koret. I himlingen ble det malt gullstjerner på blå bunn. Innvendig ble kirkeveggene dekket med papp, og i stedet for det hvite korset på alteret, kom det en oppsats med lysestaker. Tre på hver side, og i midten en portal med symbol for den treenige Gud. I senere år er lysestakene tatt vekk og erstattet med det opprinnelige korset. Stjernehimmelen er også fjernet, pappveggene likeså.

Hommersåk har kristen historie som kan skrives tilbake til 700-tallet. På Frøyland er det gjort gravfunn som kan dateres til omkring år 750. Det mest interessante er et sølvbelte med inngraverte kors som eieren trolig har båret med stolthet. Graven på Frøyland ble gravd ut allerede i 1901. Siden har funnene vært lagret på magasinet til Arkeologisk museum. For noen år siden gikk man gjennom samlingen i magasinet og kom over de oppsiktsvekkende funnene.
Mannspersonen var gravlagt på hedensk vis, med våpen og utstyr. På seg hadde han en kappe med et sølvbelte. På beltet er det tett i tett med kors. Det viser at kristendommen var kjent allerede på den tiden, og det viser at mannen ønsker å signalisere sin kristne tro. Tilsvarende funn er gjort i nord-fylket. Ellers er det mer vanlig med korsfunn på 800-tallet og utover.

Skrevet av Tom Gaudland