Den gamle landhandelen i vågen
Dette huset kan ha rommet en landhandel på 1800-tallet. Her solgte man alt fra svisker til tjære.
Mye tyder på at huset ved den gamle kraftstasjonen innerst i Hommersåkvågen rommet en landhandel før i tida. Allerede i 1878 hadde Rakel Elisabet Einarsen skaffet seg handelsbrev og etablert butikk i bygda. Butikken var i kjellerlokalet til det vesle huset rett ved ånå innerst i Vågen. Rakel Elisabet Einarsen var opprinnelig fra Varhaug, men begynte i tjeneste hos Andreas Monsen i Hommersåk i 1875.
De lærde strides om hvilket årstall huset er bygget. I følge bygdeboka ”Riska” av Eivind Smith fikk tjenestepiken lov til å bygge et husvære helt inne i ”Bonkå” på Monsen sin eiendom. Dette må ha skjedd etter at hun begynte i tjeneste hos Monsen, det vil si etter 1875. I bygdeboka slås det fast at Rakel ”fekk setta opp eit lite hus i Vågen”, og så ”tok ho på å handla der”. Men huset kan være eldre enn som så. Arne Østebø ble født i 1929, og familien hans flyttet fra Bjelland og inn i den gamle landhandelen i 1938. Østebø mener huset er fra 1846.
Rakel Elisabet Einarsen giftet seg med Mons Monsen fra Lauvås. Mons var slektning av hennes tidligere arbeidsgiver Andreas Monsen, og arbeidet med jakt og fiske, mens Rakel drev butikken. Hun holdt også griser, og leide ut rom til arbeidere på mølla, skal man tro folketellingen fra 1891. Mons Monsen døde av tuberkulose i 1890, og noen år senere solgte Rakel landhandelen sin og reiste til Amerika med barneflokken.
Det var Kristina Aslaksen som skulle bli den nye handelskvinnen i Hommersåk. Hun var gift med Aanen Aslaksen fra Avaldsnes, som hadde fått seg jobb på den nystartede mølla i Vågen. Han kjøpte huset som rommet den gamle landhandelen, og lot kona drive butikken. I følge barnebarnet Guttorm Aanensen drev bestemora snopebutikk i lokalene. Og her slutter egentlig historien om den gamle landhandelen ved ånå. Ingen vet nøyaktig når driften opphørte, men da familien Østebø overtok huset i 1938 var det ingen næringsdrift i lokalene. Selv om Arne Østebø bare var 9 år da familien tok huset i bruk, mener han å huske at de gamle benkene etter landhandelen fremdeles var intakte da familien flyttet inn. Men de ble fort fjernet. Faren hans var veiarbeider og drev som smed. Han jobbet på kraftstasjonen i Maudal, og hadde følgelig ikke behov for den gamle butikkinnredningen.
Tom Gaudland