Skolene i Riska
Det var fra 1778 Riska fikk sitt eget skolevesen.Tidligere hadde Riskaområdet i omgangsskolens tid utgjort ”fjerde distrikt” i Hetland, og i sin tid sammen med Austre Amøy, og med Dale, Kalvøy, Hellesøy.I 1856 oppgis det å være 99 skolebarn i ”Riskakværven distrikt”, hvorav 20 skriver og 6 regner, som det heter.Fra 1859 deles distriktet i to, Hommersåk og Eltervåg. Da fikk en to lærere. Blant lærerne i 1860-årene må nevnes Arne Garborg ( 1866-1868). Kretsordningen i Riska fra 1859 ble stående til 1920, da en fikk småskolekrets for barna fra Haualand, Bjelland, Mærland, Hogstad, Skjørested og Jødestad, og med skolehus på Haualand.For Hommersåk krets hadde en i 1879 fått skolehus på Frøyland. Da dette huset brant ned i 1907, ble nytt skolehus bygd i Hommersåk, likeens lærerbolig på lærerjord . Eltervåg krets fikk skolehus og lærerbolig i 1883. Nytt skolehus ble bygd på Lauvås i 1912.
Fra Lauvås Skole. Årskull 1938-1939
Den første lærer i Riska som eget sogn var Gustav Gran.
På første møte i Riskas ”Skolekommisjon” – med protokoll undertegnet av prost Sagen , Gustav Gran, Jones 0. Hetland, Endre L. Riska og Hans J. Hofland – ble lærerlønnen for Gren fastsatt Lil 6 kroner uken i 36 uker og kostgodt gjørelse pr. skoleuke med kr. 5.20.For Tore Dale, som var lærer i Eltervåg krets samtidig som han var omgangs skolelærer i Frue sogn, festsattes samme ukebetaling.
Fra Riskas første skole budsjett kan ellers noteres bevilgning av 2 kroner til kart over Det Hellige Land, 4 kroner til salmodikon, 1 krone til korallbok , 1 krone til vannbøtte og øse, 1 krone til blekk, kr. 1,80 til 18 blekkhus, – og 5 kroner til fattige barns forsyning med bøker.
I formannskapslovens jubileumsår 1937 finner en at det i Riska var 186 skolebarn i 9 klasser: 6 klasser ved Hommersåk skole, 2 ved Lauvås og 1 ved Haualand skole .
Det var den gang to lærere og en lærerinne i fulle poster. Da hadde en også år om annet en 12 ukers framhaldsskole.
I Riska-skolen var håndarbeid for jenter innført i 1880-årene, og sløyd for gutter fra 1912. Nynorsk ble innført som hovedmål i Hommersåk og Haualand i 1929.Det sterke økning i folketallet i Riska som ble særlig merkbart fra 1950-årene førte også med seg behov for mer skolerom enn en hadde fra før, både for folkeskole og framhaldskole. Det gjorde seg spesielt gjeldende for Hommersåk skoles vedkommende. Ved inn kjøp av tilleggsareal til skole tomten og kjøp av en møbelfabrikken som sto her og som ble ominnredet til skolebruk, ble en hjulpet i så henseende.
I tillegg til det gamle skolehus fra 1907 fikk en i det ombygde bygning også spesialrom for framhaldsskolen i sløyd-, håndarbeid- og skolekjøkke-nundervisningen .
Men behovet for ende mer rom meldte seg.I 1962 ble det lagt planer for nybygging i tillegg til det en hadde fra før i det gamle skolehus og i den ombygde fabrikkbygning. Denne nybygging kom i gang i 1964 og ble fullført til å kunne tas i bruk fra skoleåret 1965/66. Den omfattet gymnastikksal (ved brannstasjon i underetasjen), og en klasseroms-paviljong med tre klasserom med grupperom , og med klasserom i underetasjen der det også var tilfluktsrom, magasin for skoleboksamling, toalettavdeling m.v.
Elevtallet ved Hommersåk skole – i Hommersåk krets og den tidligere småskolekrets med skole på Haualand – lå midt i 1960-årene på ca. 250 i 7-delt skole med to klasser på hvert alderstrinn.
På Lauvås ble det bygd nytt skolehus i 1950-årene til avløsning av skolehuset fra 1912. Det nye skolehuset fikk 2 klasserom og lærerrom med rom for kroppsøving og sløyd i under etasjen.Lauvås skole med 40-50 elever var da to-delt.
Tekst hentet fra boka til Erling Skjørestad: Minner fra Riska.
