Hommersåk Handelslag gjennom 100 år

Denne artikkelen er delvis bygget på heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”, boken “Coop Høyland og jæren forbruksforening”, en særoppgave av Anders Lauvås og Kjartan Olsen, og boken “Bydelen Riska er 50 år”.

                                For mer deltaljert bilde av historien og mer detaljerte salgs -og medlemstall så anbefales det å lese litteraturen over.

 

For bygdingen i Riska gikk ofte ferden mot Sandnes med hest og kjerre eller i båt mot byen når noe skulle kjøpes eller ordnes. Det var ikke så mye til handelsvirksomhet i bygden før i 1880 årene, noen år etter at næringslivet hadde tatt seg opp med bl.a Hommersåk Mølle. På den tiden var det nokså vanlig for en riskabu å få “haik” med en av disse mellerbåtene som anløp vågen i Riska. Det var ikke helt gratis, man måtte trå til å gi rorkarene et avbrekk innimellom.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet da rutebåtvirksomheten hadde tatt seg opp ble heller turen mot Stavanger foretrukket for de fleste iforhold til den humpete turen til Sandnes. De ytre gårdene tok fortsatt turen mot Sandnes.

 

Før Hommersåk Handelslag åpnet var det flere som hadde prøvd seg på handel i Hommersåk.

“Rakel i krambua” er ikke ukjent for mange. Hun åpnet sin beskjedne forretning ved Hommersåk Mølle. Hennes fulle og egentlige navn var Rakel Monsen, og kom fra Stavanger.

Hun giftet seg derimot med en Lauvås-kar ved navn Kjell Monsen.

Etter en periode solgte Rakel krambua og tok ferden mot Amerika som mang andre nordmenn gjorde.

 

Den som kjøpte krambua var Ånen Aslaksen som var smed og jobbet ved Hommersåk Mølle. Siden han hadde fullt opp med sitt arbeide på møllen, var det hans kone Kristina som drev krambua.

 

Andre som drev handel var Hans I. Haualand. Han drev handel på en eiendom han kjøpte i 1878 og endret da også navnet sitt til Hans Hommersåk.

I 1905 tok Ludvig Hogstad over og utvidet med en bakerovn og kunne friste med brødavarer i tillegg til andre nødvendige varer.

12 år skulle han drive før handelen nok en gang skiftet eier, denne gang til Einar Knutsen, en mann fra Stavanger.

 

Den tredje som drev handel var Maria Bjelland. Den ble startet opp i århundreskiftet, og skiftet eier i 1912 til Ole G. Usken.

Heller ikke han skulle drive så veldig lenge før han solgte til Guttorm Rogdeberg som senere skulle bli første styrer ved Hommersåk Handelslag.

Rogdeberg avviklet etter noen år og solgte eiendommen til A.B Abrahamsen.

 

 

ØNSKET OM ET HANDELSLAG – STARTEN

Mange Rogalands bygder hadde allerede et handelslag en stund før Riska.

I Riska hadde de i lang tid snakka mann imellom at det var på tide å få et handelslag i bygda.

Intiativet kom fra arbeidere ved fosfatfabrikken. De ville danne et handelslag sammen med bøndene. De hadde fra før dannet et landbrukslag for kjøp av kraf -og kunstgjødsel. Ludvig Hogstad avviklet og da ble det vanskeligere å opprettholde denne virksomheten. De snakket også om et mulig handelslag på Li, men prioriterte heller ideen om å få et handelslag i Hommersåk som var mer sentralt.

Den 17 august 1918 var ble det kallt inn til møte på skolehuset på Frøyland for å drøfte spørsmål om å starte og drifte et handelslag. På dette møtet ble det satt en nemd på syv mann som skulle arbeide videre med saken:

A. Aarre – formann, A.B Abrahamsen – varaformann, Etalius Frøiland, Severin Riska,Tobias Hogstad, Ludvig Hogstad og Fredrik D. Helland som øvrige medlemmer.

 

A. Aarre, formann i det første styreet ved Hommersåk Handelslag, og 1918-1919, 1921-1922.

A B. Abrahamsen, varaformann i det første styret ved Hommersåk Handelselag.

Elalius Frøiland, medlem i det første styret ved Hommersåk Handelselag.

Severin Riska, medlem i det første styret ved Hommersåk Handelselag.

Tobias Hogstad, medlem i det første styret ved Hommersåk Handelselag, formann i 1920.

Ludvig Hogstad, medlem i det første styret ved Hommersåk Handelselag.

Fredrik D. Helland, medlem i det første styret ved Hommersåk Handelselag.

EFFEKTIV OG ARBEIDSOM NEMD

Allerede 4 september bare et par uker etter møtet kunne nemda legge frem forslag på vedtekter for et handelslag i Hommersåk. I saken hadde de også lagt ved et tilbud om leie av en krambu. I tillegg hadde man tilgang kjøp av en tomt via A. Hommersand for 3000 kroner, samt et bruksretter for 850 kroner.

Byggenemd ble satt og det ble arbeidet med ulike prosesser for å få igang byggingen.

Nembda på syv som nå tjenestegjorde som styre vedtok den 10 oktober at grunnmuren skulle reises på dugnad.

 

Det var Ludvig Hogstad og Tobias Hogstad som stod for dette dugnadsarbeidet, og den  6 mai 1919  kunne tømmermannsarbeidet påbegynnes.

Her hadde Berge Haueland og Andreas Aanensen tatt på seg jobben for 1450 kroner.

Bygningen ble reist med to etasjer. Første etasje var forretsningslokale på omtrent 130 kvm og var bygget i mur. Andre etasje var laget som styrerbolig og var bygget i tre.

 

Arbeidet var relativt raskt unnagjort, og den 1 juli 1919 kunne Hommersåk Handelslag tas i bruk og åpne dørene for kundene sine.

 

Handelslagets bygg på kaien. Fra heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”

 

DET FØRSTE HALVE ÅRET

Første styrer av handelslaget var Guttorm Rogdeberg som tidligere hadde handlet i Hommersåk og som siden hadde vært handelsstyrer i Høle. De første “krambu jentene” var Magnhild Frøyland og Olene Hogstad.

Guttorm Rogdeberg, første styrer ved Hommersåk Handelslag. 1919-1949

 

70 medlemmer sluttet seg handelslaget i starten og omsetningen første halve driftsåret lå på 91.000 kroner. Det resulterte i et kjøpsutbytte til medlemmene på ca 2700 kroner.

 

25 ÅR

 

Ved utgangen av 1943 har medlemstallet til Hommersåk Handelslag økt  til 144. De har et byggefond på omlag 7000 kroner, et fond på 23.000 kroner og et utbetalt kjøpsutbytte på 160.000 kroner i perioden 1919-1943.

 

 

Fra 25 år jubileet ved Hommersåk Handelslag.
Ståemde styret: Olav Gismarvik, Erling Skjørestad, T.O Malmin, Sigvart Riska, Ole E. Hogstad, Lars Hetland og Peder Hauland.
Sittende styrer og betjening: Ottilie Haugstad, styrer Rogdeberg, Emma Ånensen og Guttorm Rogdeberg.

 

HANDELEN UNDER KRIGEN

Som noen kanskje allerede er kjent med, kom det tidlig evakuerte folk fra byen til Riska. Allerede 9 april kom det mange folk inn og noen dager etter, den 13 april var det flere tusen folk i tillegg til bygdas egen befolkning som knivet om maten.

Et kystruteskip som lå oppankret i Hommersåk vågen ga bort matvarene sine til handelslaget. Men selv det store lageret til handelslaget gikk tomt. Det ble bedt om fritt leide for for matvarer på veien slik at de trygt kunne ferdes med leveransene sine til distriktene.

Den 15 april kom det tre biler med brød til bygda, det berget situasjonen frem til det kunne komme nye leveranser og transportlinjene mellom Sandnes og Stavanger var gjenopprettet.

Byfolket ble værende i bygda, på lånte rom i hus, stall og låve og i hytter som de lånte av både by folk og Riskabuer. Riskabuen var gavmilde og gjestfrie.

Det ble mangel på penger, og det ble skrevet ut matkuponger som en erstatning. Det ble skrevet ut slike for flere tusen kroner.

 

FØRSTE UTVIDELSE

Etter krigen med en mer normal varetilgang fikk Hommersåk Handelslag økt omsetningen sin hvert år.

Guttorm Rogdeberg som hadde vært styrer siden 1919 sluttet i 1949 etter tretti års tjeneste ved handelslaget.

Ny styrer ble Torleif Kvitno.

Torleif Kvitno, den andre styreren ved Hommersåk Handelslag. 1949-1957

 

Med nye krefter og syn på forrertningsdrift ble det også naturlig å stille spørsmål om utviding og modernisering, eller et helt nytt bygg.

Handelslaget kjøpte allerede i 1941 eiendommen til A. Haueland med et hus på andre siden av veien der handelslaget lå. Kjøpesummen var på 13.000 kroner.

 

Det ble bestemt at man skulle utvide på den eksisterende tomta og foreta en ominnredning av butikken.

 

OVERGANG TIL SNARKJØPSBUTIKK

Hommersåk Handelslag var det det første handelslaget på landsbygda i hele Norge som gikk over til snarkjøpsbutikk. Det var kun i byene  Oslo og Fredrikstad de hadde prøvd dette i to samvirkebutikker.

Det vekkte stor oppmerksomhet både fra andre handelslag og private handelsmenn langt utenfor Rogaland som kom til Hommersåk for å se hvordan det var å drive butikk på den måten.

 

Snarkjøpsbutikken til Hommersåk Handelslag åpnet i mai 1951.

Det nye butikkonseptet, ominnredning og utvidning med tilbygg på omlag 90 kvm som kostet omlag 90.000 kroner.

Butikksystemet ble mer oversiktlig og varene ble sortert og gruppert slik at kundene kunne manøvrere lettere rundt blant reolene for å finne varene sine på en enklere måte.

For mange var nok dette nye konseptet litt uvant, men etterhvert virket det som om kundene var tilfredse med det nye handelslaget.

 

Handelslaget på kaien. Datert ca 1958-1959.
Skjermdump: Nasjonalbiblioteket.
Kilde: boken “Norges bebyggelse sørlige seksjon Herredsbindet for Rogaland, midte del.” Av H.M Fiskaa og H. Falck Myckland.

 

ENDELIG EN PLASS Å FRYSE VARENE SINE

Tilbygget til handelslaget ble brukt til en utvidning av selve butikk arealet samt et mindre lagerrom. Her var det også rom for fryseboksanlegg. Her kunne hvermannsen i bygda leie seg en plass i fryseboksene.

Omsetingen økte i 1952 fra 880.000 kroner i 1951 til 1.105.000 i 1952.

 

1952-1964

Omsetningen økte i takt med årene og handelslaget utvidet på andre måter også. I 1953 fikk de ordnet med henting av egg rundt hos eggprodusentene for videretransport til Sandnes.

En varerute ble opprettet i 1956 som gikk inne i bygda. Denne gikk i oppstarten to ganger i uken.

Styreren Torlef Kvitno sluttet i 1957 og Ferdinand Stølen overtok som ny styrer.

Ferdinand Stølen, den tredje styreren ved Hommersåk Handelslag.

 

Ferdinand var den første som kunne fremlegge en omsetning på over to millione kroner.

 

TRAGEDIEN RAMMER RISKA

14 oktober 1964 rammer en tragedie først og fremst en familie i bygda.

Ved 15-16 tiden tar det til å brenne i handelslagets bygning. Brannen oppstod i lagerdelen og flammene sprer seg raskt og tar raskt overhånd.

Riska brannvern kommer til stedet og brannstellet i Sandnes kommer raskt etter.

Branndykkere fra Sandnes tar seg inn i delen hvor bestyrer Stølen og familien bor, men det er allerede for sent.

De mister to av barna sine, og bare ett av deres tre kjære barn overlever.

Det må ha vært helt forferdelig og traumatisk for de som opplevde dette og for de pårørende i ettertid. Mange Riskabuer kan ennå huske denne grufulle dagen som et mørkt minne i Hommersåk.

 

Bilde av brannen fra Stavanger Aftenblad torsdag 15 oktober 1964.
Kilde: Skjermdump, Stavanger Aftenblads e-arkiv. Med tillatelse fra Stavanger Aftenblad.

 

Igjen stod bare grunnmuren av handelslaget.

En nødløsnings butikk ble laget i garasjen som handelslaget disponerte, og det ble ryddet opp på branntomten med tanke på oppbygning av en ny provisorisk butikk.

 

BUTIKKEN ETTER BRANNEN

Arbeidet med den provisoriske butikken på branntomten ble satt til O. Torjussen og Sønner, ogkom på 60.000 kroner.

Den nye butikken fikk ny innreding og utstyr og var dessuten litt større enn den gamle butikken.

Etter at de nødvendige tillatelsene var kommet iorden kunne man ta i bruk butikken i desember 1964.

Tanken med denne butikken var hele tiden bare at den skulle være en provisorisk løsning. Brannen aktualiserte gamle planer om en ny butikk på motsatt side av veien.

 

Tegning over den provisoriske butikken på branntomten. Ble brukt som lager i ettertid. Kilde: Sandnes Kommune, byggesaksmappe.

 

Tegning over den provisoriske butikken på branntomten. Ble brukt som lager i ettertid. Kilde: Sandnes Kommune, byggesaksmappe.

 

Bilde av den provisoriske butikken som i ettertid ble lagerbygning.
Kilde: heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”

 

Bilde hentet fra særoppgaven til Lauvås og Olsen.

 

 

TANKER OM ANNEN PLASSERING

Allerede på  årsmøtet ble det i 1962 flertall for bygging av ny butikk med forbehold om at det kunne gjøres uten lån. En vurderte også tomtespørsmålet, og festet blikk til tomten ved Klokkargården. Kunne en få til en butikk der så ville handelslaget få en mer sentral plassering og i Krossen hvor veiene møttes.

Året etter ble forslaget nedstemt med 76 mot 21 stemmer. Motstandere ville ha kommunen med seg, hvis ikke så måtte en heller se til en annen tomt i sentrum.

Per Haugstads tomt ble også foreslått, men her fikk man ikke Vegvesenet med seg på en dispansasjon fra vegloven.

 

Etter brannen i 1964 ble det heller bestemt at man skulle bygge på tomten over veien som de hadde kjøpt i 1941.

 

FØRSTE BUTIKK PÅ TOMTA VI KJENNER IDAG

En ny butikk på nytomta ble tegnet av arkitekt Edvardesen. Han leverte tegninger på en flott moderne butikk på 650 kvm med styrerbosted og et par hybler i overetasjen på den del av bygget.

O. Torjussen og Sønner ble igjen satt til arbeid og fikk for dette oppdraget 800.000 kroner. For den prisen fikk handelslaget fullt ferdig butikk med nøkkelen i døra.

Tegninger fra byggesaksmappen til Sandnes Kommune. Offentlig tilgjengelig.

Tegninger fra byggesaksmappen til Sandnes Kommune. Offentlig tilgjengelig.

Tegninger fra byggesaksmappen til Sandnes Kommune. Offentlig tilgjengelig.

Tegninger fra byggesaksmappen til Sandnes Kommune. Offentlig tilgjengelig.

 

 

ÅPNING AV NY BUTIKK

25 november 1966 var det duket for åpning av det nye moderne handelslaget. Butikken var tre ganger så stor som den gamle og var innredet med tanke på fremtiden.

Dette snarkjøpet var godt utnyttet og mange kan nok huske plassering av kasser og innreding fra tegninger og bilder.

 

 

 

 

 

 

 

 

1969 – HANDELSGAGET 50 ÅR

I god gammel handelslags tro økte omsetning mot 50 års markeringen. De hadde en bensinstasjon som tok inn 2 prosent av overskuddet som var omtrent 75.000 kroner, de hadde 326 medlemmer og en kraftforomsetning på nær 1,2 millioner kroner.

Det var både medlememmer og ikke-medlemmer som stod for handelen og de gode tallene. Hyttefolket stod for en del av ikke-medlems utbyttet, og på sommeren kunne en ha en dagsomsetning dobbelt så stor som en vinter dag.

Sommerhandelen medførte også i sin tid et spørmål om handelslaget ville overta en handel i Skjølvik.

Men handelslaget ville holde seg til sin geskjeft, og utvidet på sine egne måter.

Varetutene fra 1956 gikk nå fra Hommersåk Handelslag hver dag. Bygda ble delt i to ruter med tre dager på hver. Den ene bilen Handelslaget hadde var en Opel Blitz lastebil.  Ryktet sier den var speielt god på glatte veier vinterstid og perfekt for transport av koks.

Vinterne 1968 var det rekord på snømengden og veldig lave temperaturer. Det ble solgt mye koks det året.

Mandager, onsdager og torsdager gikk varebilene til Frøyland, Bjelland, Skjørestad og Hogstad. Tirsdager, torsdager og lørdager gikk bilene til Hommersåk, Hetland, Lauvås, Eltervåg og Loddervik.

 

Ved 50 års markeringen kunne man stolt fremheve den moderne butikken med rikt vareutvalg, og med en godt utbygd tjenestelevering til medlemmer og kundekrets.

Det ble også satt igang tilbud på visse varer som forandret seg over tid som handelslaget kunngjorde i forkant.

 

Gymnastikksalen over brannstassjonen var arena for jubileumsfesten. Her fikk gjestene servert full middag, og konferaniser var Artur Barsnes.

Det ble holdt taler og hilsner og stemningen skal ha vært på topp, med god hjelp fra Artur.

 

Bensinstasjonen på kaien som handelslaget driftet.
Kilde: heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”

 

Minnerikt fargebilde hentet fra særoppgaven til Lauvås og Olsen.

 

 

 

Styrar og betjening i 1969 ved markering av 50 års jubileet.
Sittende f.v:Ragnfrid Hetland, Ferdinand Stølen, styrar, og Margit Olsson.
Stående f.v: Torleif Stuvik, Marie Hetland, Gunlaug Haga, Grete Skjørestad og Olav Stokka.
Kilde: heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”

 

Styret i Hommersåk Handelselag i 1969.
Sittende f.v: Tobias Usken, formann, Ingrid Riska, Sigrid Skjørestad og Ferdinand Stølen.
Stående f.v: Johannes Sagen, Olav Gismarvik, Torger Motland og Bjarne Mærland.
Kilde: heftet “Hommersåk Handelslag 50 år”

 

BESTYRER STØLEN BIDRAR TIL Å REDDE EN UNG GUTT

 

Faksmile/skjermdump fra Rogalands Avis 16.8.1969. Nasjonalbilitoteket på nett.

En fredag ettermiddag den 15 august 1969 er Jan Glen Paulsen og leker ved sjøhusene vis-a-vis Handelslaget. Som mange andre unggutter synes denne Hanagutten det er spennende å balansere på kanten på baksiden av byggene ut mot sjøen. Målet var “turistkaien” hvor båten “Turist” pleide å legge til.

 

8 åringen var på fisketur sammen med noen eldre kamerater og Jan Glen hadde fått jobben med å hente noe gjenglemt fisk på kaien. Mens han balanserer må han bytte grep og samtidig ha kontroll på posen med fisk han har med seg. I et bytte av grep i vinduskarmen faller Jan Glenn uti vannet.

Han kan ikke svømme og mens all fisken han har mistet ligger rundt han tenker han at “når drukner jeg”. Tankene begynne og gå hjem til mor, om at han aldri får se henne igjen.

 

I nærheten hører noen andre unger et stort “plask” som de trodde var fra en stor fisk. Av nysjerrighet går de bort for å undersøke og før øye på gutten i vannet.

 

Samtidig denne dagen er bestyrer Ferdinand Stølen på Handelslaget utenfor på parkeringsplassen sammen med Magnar Eriksen. Guttene kommer løpende til disse og forteller hva som har skjedd.

Eriksen løper hastig bort og hopper uti vannet. Han får tak i guttungen og får han opp på land med hjelp fra Stølen.

Det blir startet gjennoppliving på stedet og etterhvert får Eriksen og Stølen gutten inn i en bil og setter kursen mot sykehuset i Sandnes mens de fortsetter gjennopplivingen i bilen.

 

Først da de kommer til Vatnekrossen begynner gutten og puste igjen. På sykehuset i Sandnes blir det rekvirert en ambulanse som skal frakte han til Rogaland Sykehus i Stavanger.

 

På sykehuset konstateres det etter undersøkelser og røntgen at den unge gutten har vært heldig og sluppet unna uten varige mèn.

 

Etter ulykken ble heltene hedret med tinntalerkner av moren til unge Paulsen. Magne Eriksen var allerede en venn av familien og denne hendelsen knyttet vennskapet deres enda tettere sammen.

 

Takk til Jan Glen Paulsen for oppdatering til historien med egne ord.

 

 

 

 

 

ØVRIGE FORMENN I HOMMERSÅK HANDELSLAG

Peder Haualand, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1923-1929 og 1938.

Berge Haugaland, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1930-1932.

Assæus Haaland, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1933-1938

Olav Gismarvik, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1940-1947 og 1953-1968.

Harald Tunheim, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1948-1952 og 1959-1967

Torger Motland, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1968.

Tobias Usken, formann i styret til Hommersåk Handelslag 1969.

 

ØVRIGE MEDLEMMER I STYRET

Ola Eriksen Hogstad

Hanna Pedersen Pedersen, første kvinne i styret(!).

 

ØVRIGE ANSETTE VED HOMMERSÅK HANDELSLAG

Ernst Berge

 

 

 

ET BYKS FREM I TIDEN

Vi er kommet til 1996. Butikken skal moderniseres igjen. Den skal omprofileres til “Mega” og vil da få et bredere utvalg og en flott ferskvaredisk.

Leilighetene på toppen moderniseres og utvides også. I tillegg kommer det en parkeringsplass på taket.

I 2002 blir også de siste leilighetene satt opp på taket av handelslaget.

 

Tegning av utvidelse og nybygg 1996.
Kilde: Sandnes Kommune, byggesaksmappe. Med tillatelse fra Block Berge Bygg A/S.

Tegning av utvidelse og nybygg 1996.
Kilde: Sandnes Kommune, byggesaksmappe. Med tillatelse fra Block Berge Bygg A/S.

 

Bilde hentet fra boken Høyland og Jæren 100 år” av Magnor Wetteland.

 

I 2011 blir butikken igjen omprofilert. Denne gang til Prix. Ferskvaredisken forsvinner og handelslaget satser på lavpris konseptet.

 

I mars 2018 ble butikken igjen omprofilert til Coop Extra.

 

 

Fremtiden vil vise hva neste steg blir for Hommersåk Handelslag. Handlemønstre forandrer seg og kjedene må stadig tenke nytt.

I 2019 kan Hommersåk Handelslag markere 100 år i bygda, jeg er sikker på at det vil merkes på en eller annen måte for de “innfødte” også.

 

Vi takker Hommersåk Handelslag for mange gode år for sine tjenester til Riska folket og ikke minst hyttefolket og turistene i snart 100 år.

 

Skrevet av Kenneth Frost Lie, sekretær og webansvarlig Riska Historie og Museumslag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

You may also like...

2 Responses

  1. Øyvind sier:

    Vi har også en annen ulykke ved “Sagen” på 50 tallet. En 10 årig nabogutt oppdaget noe han trodde først var en utstillings dokke flytende ca 5 m fra land. Det så ut å være ei jente. Han sprang inn til Sagmesteren som ble rasende og ba gutten forsvinne. Han trodde det var en dårlig spøk! Gutten sprang videre og traff på min onkel som kjente gutten og forstod at her var det alvor .De fikk jenta iland og begynte med opplivning på gamlemåten.Dette var på 50 tallet. Jenta som var i 10årsalderen kom etterhvert til seg sjøl og gråt .Hun var feriegjest og faren var Rektor på Nylund skole ? Etpar dager etter kom hele familien på besøk til guttens familie .De hadde med en sølvskje som takk.Min mor mente siden at den skjeen skulle vært delt i to. En til min onkel og en til Egil R. som gutten het.

    • Kenneth Frost Lie - Sekretær og webansvarlig sier:

      Takk for bidraget. Skal se om jeg finner noe mer informasjon om dette i avisene. Ha en fin kveld :=)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Nå er det tilbud i nettbutikken på utvalgte bøker (Ikke de nyeste) hvor du får 3 bøker til normalt 100,- per stykk til en samlet pris av 231 kr. Du sparer da 69 kr. Frakten kommer i tillegg om du ikke henter selv. Bruk koden "riskahistorie" Fjern